Ekstra TEST DEG SELV side 262

Læreboka har ikke TEST DEG SELV-spørsmål på denne siden, men det burde den hatt. Vi kan bruke følgende spørsmål for å oppsummere viktige sider om klage og omgjøring:

1. Hvilke krav settes til formen for enkeltvedtak.
2. Hva er reglene om begrunnelse av enkeltvedtak?
3. Hvem kan klage på enkeltvedtak?
4. Hvem skal behandle klagen?
5. Hva er klagefristen?
6. Hva er forskjellen på klage og anmodning om omgjøring?

1. Hvilke krav settes til formen for enkeltvedtak?

   Enkeltvedtak skal etter § 23 være skriftlige. Kravet er for eksempel at vedtaket blir sendt i et brev til partene i saken. Etter § 2(1) bokstav g er vedtak som er sendt elektronisk, også å regne som skriftlige. I prinsippet bestemmer § 23 bare at vedtaket skal foreligge i skriftlig form. Det vil si at det må oppbevares (arkiveres). At underretningen om vedtaket også normalt skal være skriftlig (se § 27) er i prinsippet en annen sak.

   Det kan av og til haste med å treffe vedtak, for eksempel når brannvesenet bestemmer å rive eller evakuere en bygning under slukningsarbeidet. Et annet eksempel er at politiet avskilter en trafikkfarlig bil på stedet. Det foreligger da praktiske grunner for at vedtaket ikke er skriftlig, men god forvaltningsskikk tilsier at vedtak som er truffet under tidsnød, blir bekreftet skriftlig seinere.

2. Hva er reglene om begrunnelse av enkeltvedtak?

   Enkeltvedtak skal begrunnes etter § 24. Hovedregelen er at begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtaket blir truffet. Paragraf 25 har regler om begrunnelsens innhold. Begrunnelsen bør gjengis i underretningen om vedtaket (§ 27(2)), men det kan i stedet gis opplysninger om hvordan partene kan gjøre seg kjent med begrunnelsen.

3. Hvem kan klage på enkeltvedtak?

   Enkeltvedtak kan påklages av en av partene (se § 2(1) bokstav e) eller en annen med rettslig klageinteresse. En person som har rettslig klageinteresse i saken uten å være part, må ha tilknytning til saken for eksempel gjennom konkurranseforhold, naboforhold, interessefellesskap, rettsetterfølgere (for eksempel arvinger) og organisasjoner. Et typisk eksempel er at naturvernorganisasjoner er gitt klagerett uten å være part for eksempel når en bedrift søker om utslippstillatelse etter forurensningsloven.

4. Hvem skal behandle klagen?

   Klage på enkeltvedtak skal etter § 28 behandles av nærmeste overordnede forvaltningsorgan. Er vedtaket truffet på en skole, skal klagen behandles av fylkeskommunen.

   Etter § 28(5) kan Kongen (Regjeringen) fastsette egne klageregler på bestemte saksområder. Det blir for eksempel ofte bestemt at klager skal behandles av bestemte klagenemder, utvalg eller liknende. Det er tilfellet når det blir klaget på eksamenskarakterer i den videregående skolen. Slike klager blir behandlet av egne klagenemnder i hvert enkelt fag.

5. Hva er klagefristen?

   Etter § 29 er klagefristen tre uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til en part. Fordi det bare er partene som har krav på underretning, må regelen også suppleres med en regel for de som ikke har fått underretning. I slike tilfeller regnes fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde fått kjennskap til vedtaket, se § 29(2).

6. Hva er forskjellen på klage og anmodning om omgjøring?

   Anmodning om omgjøring er å be underinstansen gjøre om vedtaket etter § 35. Det kan av og til være gjort feil slik at underinstansen er enig i at vedtaket må omgjøres. Da er det upraktisk og byråkratisk med klagebehandling etter § 28 i et overordnet organ.